5 km med blodsmak i munnen fra start til mål – Følelse av å dø, følelse av å overvinne sin egen smerte.

Her kommer noen bilder av gjengen fra RWC som jeg varmet opp sammen med!



5 km er en fin distanse. Ikke for kort, og heller ikke for langt. Alle, både nybegynnere og drevne løpere klarer å fullføre 5 km.
Sommernattsløpet er et sosialt og hyggelig løp. Løypa er flat og fin, passer ypperlig å debutere i som konkurranseløper. Du kan enten ha det som treningsmål mot sommerferien, eller du kan ta det som en litt ekstra utfordrende hardøkt, eller du kan ta det som en hyggelig sosial kveldsaktivitet sammen med venninner eller kompiser.
Sitat fra Sommernattsløpet sin hjemmeside: «Hele veien løper vi langs havnepromenaden og nyter utsikten til Oslofjorden. Løypa er enkel å gjennomføre uansett treningsbakgrunn.»
Helt enig! (Sa hun som klarte så vidt å åpne øynene under løpet, haha. Mer om min opplevelse kommer senere i innlegget). Løypa er enkel og alle kan fullføre dette løpet enten de løper, jogger eller går. Dette er et løp som jeg anbefaler på det varmeste. Om du ikke ble med i år, kan du allerede melde deg på til neste år her. De kjører kampanje 2 for 1 nå, så fort deg! https://www.sommernattslopet.no/
Det skal jeg, så vi sees neste år! 🙂

Mitt løp kort oppsummert:
Andreas var fartsholder på 20 min og sa til meg at jeg skulle henge meg på i starten så se an underveis. Jadda, å henge meg på Andreas var som å forsøke å henge meg selv! 5 km på 20 minutter betyr at jeg må løpe 4:00min/km i snitt. Det beste jeg hadde løpt på 5 km var 26:57. Nå skulle jeg liksom perse med 7 min? Jeg hørte nedtellingen, så pang sa det, tror jeg. Helt ærlig så hørte ikke startskuddet, jeg registrerte bare at de rundt meg sa «lykke til Anna» og de begynte å løpe, så da måtte jeg naturlig nok også bevege meg. De første 500 meterne hadde jeg fart på 3:45m/km. Allerede da var jeg tung andpusten. Etter 700 meter kjente jeg på kvalmen. Det føltes som et nederlag hvis jeg skulle gå over til rask gange, jeg hadde jo mål om å komme inn på 25 minutter. Da var det bare å rette opp den krumme ryggen, svinge armene fra side til side (som om jeg holdt på å vugge ungen min for 6 år siden), trekke skuldrene helt opp til ørene (så ut som syvende far i huset). Jeg hadde så problemer med å få pustet ordentlig. Den skyhøye pulsen tok knekken på meg, så det førte naturligvis til at farten ble lavere og lavere. Den første kilometeren hadde jeg en snittfart på 4:36, andre kilometeren på 4:54, og de tre siste 5:16. I løypa var det flere som rope «Kom igjen Anna!», «Det blir PB Anna!», «Du er superflink Anna!». Hver gang noen ropte navnet mitt, fikk jeg ny energi under løpet selv om kroppen var tung som en elefant og beina var ekstremt sure. Men tro meg eller ei, de siste 20 meterne spurtet jeg inn til mål. Jeg SPURTET FOLKENS og farten var oppimot 3:30m/km! Og takk og lov for at det varte det bare i 20 meter. Den offisielle tiden ble 25:17 og jeg havnet på 17.plass av 91 i min klasse. 17 sekunder tregere enn målet mitt. Au! Litt bittert og irriterende. Hadde jeg bare gjort ditten og datten…. Neida, det ble 25:17, og jeg er fornøyd med tiden og min egen innsats. Kan jeg få bittelitt skryt nå eller? Det var ekstremt tungt for lungene og leggene, men det var helt sinnsykt moro. Det var faktisk litt trist like før jeg krysset målstreken, for da visste jeg at løpet var snart over for denne gangen. Å løpe 5 km blir kroppen sliten på en helt annen måte enn å løpe 48 km. Du kjenner blodsmaken i munnen fra start til mål (avhengig av hvilke mål du har da selvsagt). Pulsen øker og det blir vanskeligere å puste for hvert steg du tar. Dere kan tenke dere hvordan jeg hadde det. 160 HØY, korte bein og korte steg – jeg var døden nær. Jeg hadde mer å gi, haha, neida. Jeg ga alt jeg kunne, men kunne sikkert starte roligere, men jeg ga i alle fall ikke opp selv om beina var ganske stive og tunge allerede etter 1 km. Neste år skal jeg perse med 3 minutter! 22:00, blir målet mitt. (Fnis)
Neste RWC løp er halvmaraton i Drammen i september. Kanskje vi sees da? Men først kommer Romeriksåsen på lang 50 km om en uke. Da skal jeg løpe for Romerike Ultraløperklubb for første gang. Du kan gjerne lese mer om det her hvis du vil: http://www.romerikeultra.no/blog/post/110459/nytt-medlem-anna-tien-nguyen-skaret
-Anna