Etter hver eneste fest pleier jeg å si: «aldri mer alkohol!».
La meg først ta dere tilbake til mine første løpesteg fra 1.juni 2015. Starten på mitt løpeeventyr…
Jeg husker fremdeles godt min aller første treningsøkt. Jeg hadde et løpeprogram som jeg prøvde å følge slavisk. Første økten gikk ut på å gå fort i 5 min som oppvarming, løpe i 10 min, gå i 3 min, deretter løpe i 15 min og gå i 5 min. Jeg var andpusten, jeg ble kvalm, jeg brakk meg, jeg ble svimmel, jeg måtte kaste opp og jeg tenkte: «hvorfor i helvete utsetter jeg meg selv for dette?». «Jo, fordi jeg bare elsker at det gjør forferdelig vondt for beina samtidig som det gjør fantastisk godt for hodet». Finnes det noe bedre enn det? (softis med masse sjokoladestrø, kanskje?)
Teksten fortsetter under bildet
Teksten fortsetter under bildet
Teksten fortsetter under bildet
Teksten fortsetter under bildet


Teksten fortsetter under bildet
Teksten fortsetter under bildet
- September 2016: København halvmaraton – 2t:25m.
- Oktober 2016: Lørenskog Halvmaraton – 2t:08m.
- April 2017: Fredrikstad Halvmaraton – 2t:02m
- Mai 2017: Ecotrail 48k – 7t:08m
Teksten fortsetter under bildet

Livet etter Ecotrail. Jeg føler meg som en vinner – Jeg har vunnet over min egen frykt og kropp.
Da jeg kom hjem fra Oslo etter Ecotrail, tok jeg av meg skoene og trøya, gjemte de inne i skapet under vasken på vaskerommet. Neida, jeg slengte i gangen like ved inngangsdøra. Jeg hadde rett og slett ikke orket å vaske dem. Troen på meg selv ble mer eller mindre borte pga all den smerten jeg fikk etter løpet. Irritasjonen over at det stod feil på t-skjorta, 80km og ikke 45km gjorde at jeg mistet interesse for arrangementet. Motivasjonen til å løpe lange distanser ble vesentlig mindre. De negative tankene fikk større og større plass i hodet mitt. At på til var ikke første løpeturen min etter Ecotrail akkurat oppløftende. Det kjentes ut som om jeg aldri hadde løpt noensinne. Det gjorde meg så deprimert, sint, sur, gretten, muggen, skuffet og lei meg. Heldige mannen min som får oppleve alle de FLOTTE sidene i meg. Du skal være langt over snittet tålmodig for å kunne takle et slikt kvinnfolk som meg. Så takk til deg, Morten for at du tok et riktig og klokt valg da du sa ja i kirken. Uten din tålmodighet, støtte og omtenksomhet, hadde jeg ikke hatt muligheten til å trene så mye som jeg har gjort. Jeg hadde heller ikke hatt noen som ville høre på all den sutringen, klagingen og skrytinga mi. Hadde jeg vært deg, hadde jeg kanskje blitt anmeldt for konebanking.
Ps. Til gjengjeld fikk han Birkenløpet 2017 i julegave. Nå kan kona være hjemme å løpe så lenge hun vil uten dårlig samvittighet *knis*.
Da jeg endelig ble ferdig med Ecotrail-blogginnlegget mitt i forrige uke, var det som om noe bare lettet fra skuldrene mine. Herregud, det er jo bare et løp, sier noen. For meg betyr det mer enn bare et løp. Det er en opplevelse, en erfaring og en måloppnåelse. Det er grunnlaget mitt for å kunne sette meg nye mål. Etter at jeg publiserte innlegget ble jeg så glad og lykkelig. Takket være leserne. Jeg ble helt målløs, overveldet og ydmyk av all den positive og støttende responsen som jeg fikk fra kjente og ukjente. Tusen hjertelig takk for at dere tok dere tid til å lese den lange og slitsomme ultrareisen min. Tusen hjertelig takk for gode, flotte, positive, støttende og oppmuntrende ord. Jeg setter virkelig stor pris på hver eneste kommentar som har kommet inn ❤
Teksten fortsetter under bildet
Ultraløp er litt som «dagen derpå». Du får en dundrene hodepine, kvalme og oppkast, vondt i leddene og kroppen føles syk. Du sier til deg selv at du aldri skal røre alkohol igjen. Og hva skjer etter to dager? Haha, neida, to måneder? Da inviterer du venner på besøk igjen. To glass prosecco, så går du (les: åler) og legger deg mens gjestene tømmer barskapet ditt.
Det har gått to år siden jeg begynte å løpe. I dag kan jeg slå fast at jeg ikke har angret et eneste sekund på at jeg valgte denne morsomme men tidskrevende hobbyen. Det må være det beste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Okey da – bortsett fra da jeg sa «JA» i kirken for tre år siden. I dag kan jeg også sitte her med sommerfugler i magen, medalje rund halsen og si at jeg er utrolig stolt av meg selv (om det er lov å si såpass?). Stolt over utviklingen, innsatsen og fremgangen min. Stolt over at jeg i stand til å overvinne mine egne begrensninger, min egen kropp, min egen redsel. Stolt over at jeg er i stand til å presse kropp og sinn til ytterste grense for så å oppdage nye grenser. Stolt over å kunne være en del av dette flotte løpemiljøet. Stolt over å ha fått så mange fine og støttende likesinnede. Og stolt over at jeg kan offisielt kalle meg en ULTRALØPER! Så er det jo slik at du ikke får kjørt bil uten drivstoff. Jeg hadde ikke vært her foruten veiledningen og løpeprogrammet fra Andreas Gossner. Tusen takk for støtte og råd og tips underveis. Beste coachen ever!
Nå som kroppen er normal igjen, humøret er på topp, motivasjonen er tilbake, og hodet er fullt av positive tanker, er jeg klar for å trene mot nye og ambisiøse mål. Så hold dere fast:
JEG HAR MELDT MEG PÅ ECOTRAIL OSLO 2018 – 80 FUCKINGS KM!!!
Jeg trodde 2017 skulle være et spennende år, men 2018 ser ut til å bli enda mer spennende. Jeg er fremdeles i sjokktilstand etter påmeldingen til Ecotrail. Litt rusa, litt nervøs, litt redd, litt svett, litt svimmel, men også glad. Glad fordi jeg er så motivert til å presse grensene mine og skyve drømmene mine videre, litt etter litt.
Fantastisk! 🎉 Du motiverer virkelig Anna! Stolt av å kjenne en så sprek vietnameser! 😗
LikerLiker
Så utrolig koselig å høre Jeanette! Blir aå glad av å høre sånt🙏🤗Jeg er også veldig stolt av å kjenne en så sprek guling som deg 😚💗
LikerLiker